Juleforberedelser

Som dere vet har Sendai vært i julemodus siden første november. Julegrana ble tent…

…og disse «10 spesielle ukene» med jul begynte. 

Derfor skulle man kanskje tro at julestemningen har hatt god tid til å synke inn. 

Jeg har lært noe i år. Jeg har lært hva julestemning er. Jeg tror det er en sånn «du vet ikke hva du har før du mister det»-lærdom. For meg er jul:

Å bake pepperkaker.

Å overlesse juletreet i glitterkongler fra 1993, sylteagurker fra Tyskland og håndmalte julekuler fra Kashmir.

Å våkne av meg selv på julemorgen.

Å ta med dyna og frokost til sofaen.

Å se «Tre nøtter til Askepott» og felle lettrørte tårer når Popelku rir over et snøkledd jorde med sin vakre prins.

Å se på mamma felle minst like lettrørte tårer når Timmy gresshoppe synger.

Tanter og søskenbarn på besøk.

Pinnekjøtt!

Å bære inn risgrøt med den gjemte mandel til spente julegjester.

Å leke «hvem fikk mandelen-Cluedo».

Å knekke nøtter, til hele juleselskapet.  

Å tilby juleselskapet nøtter, uten videre hell.

Å spise nøtter jeg ikke egentlig hadde lyst på selv.

Å vente til tante har begynt å skrelle en appelsin, med alt sølet det innebærer, og med min søteste niese-stemme spørre om hun ikke vil skrelle en til, nå som hun allikevel er i gang?

Å synge «Deilig er jorden» trestemt, (okey da, kanskje bare to- eller en og en halv-stemt).

Julefrokost med alt og alle jeg er glad i.

Men! Nå skal du ikke tro at jeg sitter her i Japan og bare depper over at jeg ikke får pinnekjøtt på julaften. For selv om jul ikke blir Jul med stor «J», så kommer tross alt 24. desember til oss også. Og etter en lengre diskusjon om hvorvidt det hadde vært mulig å lage ribbe i stekepanne, har vi til og med kommet frem til årets julemiddag: Biff.

Hadde vi vært riktig japanske hadde vi forhåndsbestilt Kentucky Fried Chicken (KFC) og spist dette med vennegjengen på julaften. Så hadde vi avsluttet kalaset med tradisjonell (?) Christmas cake. 

Vi har bestemt oss for å droppe KFC men prøve oss på kaka (den gylne middelvei).

I tillegg har vi testet ut risengrynsgrøt i Gohan-chan aka Toshiba-san aka Kawasaki. Vi valgte å prøve oss med den vanlige japanske rundkornete middagsrisen, med det resonnementet at den norske grøtrisen tross alt heter Geisha. Resultatet ble høyt akseptabelt.

Det er litt fint, og litt spesielt, å lage jul selv for første gang. Vi har gått for en høykonsentrert julekrok, heller enn den klassiske «nisser-over-alt»-stilen.

Her er et close-up av juletreet vårt:

Et par bemerkelser er på sin plass: 1. Nei, det er ikke en jule-busk! 2.  Ja, det er lov med Totoro som julepynt, og 3. Ja, det er R2D2 origami.

God jul!