onsdag 30. juli 2014

Besøk igjen!



I løpet av tiden i Sendai har vi vært heldige nok til å få besøk av både familie og venner, og for et par uker siden fikk vi besøk av vår (sannsynligvis) siste gjest før vi reiser hjem igjen til Norge til høsten. Denne gangen var det Davids tidligere romkamerat og vår gode venn Anders som gledet oss med sitt nærvær. Han hadde vært på dansekonkurranse i Italia, og tenkte at når han først var på tur, kunne han like greit stikke innom hos oss også. 


Deler av helgen ble også tilbrakt sammen med det koselige ekteparet Ali og Mariam, besøkende PhD-studenter fra NTNU.


I løpet av helgen var vi innom alle de «vanlige» postene:

Taiko-spilling, hvor det ikke handler om styrke men takt… Ahem.


Purikura, for «Today’s fashion snap», fordi «Today’s so happy!». 


Sendais beste oksetungerestaurant, Aji Tasuke. 


I tillegg fikk vi med oss sommerlige hendelser som:

Fyrverkeri. Dette var et lite fyrverkeri som «bare» varte i 30 min. 

Det regnet stort sett hele kvelden, noe som resulterte i at festivalområdet ble et sørpehull uten like. Men koselig var det nå allikevel. Dessuten var det flust av flotte Yukata-er (=sommer-kimono). 

Et hav av paraplyer.

Pikachu-David

Våte men fornøyde.

Mariam og Ali.


Tanabata-festival. Store, fargerike papirdekorasjoner som danser i vinden. Mer om dette kommer i et senere innlegg. 

Gatefestival med boder og leker for de minste. 


Fornøyd Anders med rosa sjokoladebanan.
Og ellers litt generell trasking rundt omkring.
4-liters dunker med sake på dagligvaren.


høhøhø

Chanko = sumobrytermat.

Anders viser sine akrobatiske ferdigheter!


Den siste dagen dro vi på tur til Yamadera, et fjelltempel en times togtur fra byen. Endelig var været fint og vi kunne nyte både turen opp og utsikten fra toppen. 


Spådommer på snor utenfor tempelet.





Burpee 1

Burpee 2

og til slutt...

FinaleBurpee! :D

På toppen.


Anders oppdaget en funksjon på kameraet sitt som het noe så teknisk som «kunst effekt, nivå tre» og tok like greit resten av bildene i nevnte modus. Resultatet ble fargerikt og en smule epilepsianfallfremkallende. Gøhøy. 


Vondt i øynene enda?
Alle tre utenfor Yamadera stasjon.
 
Besøket ble rundet av med en tur til koreansk grill-tabehodai (=all-you-can-eat).  

Gliiis.


Takk for besøket! Vi sees i Trondheim! 



søndag 6. juli 2014

Kansai



Da Peach Airlines kunne tilby billige flybilletter på sommersalg fikk vi plutselig en god unnskyldning til å se mer av dette vakre landet. Siden den eneste flyvningen med Peach fra Sendai går til Kansai International Airport, bestemte vi oss raskt for at vår neste destinasjon måtte bli Osaka. Fjerde juni hoppet vi på dette flyet


og ankom Osaka noen få timer senere. Osaka er Japans tredje største by og utgjør sammen med Kyoto og Kobe Keihanshin-området med en populasjon på hele 19 millioner mennesker. Bare sånn for å sette ting litt i perspektiv: I Keihanshin-området bor det tilsvarende 4 ganger Norges befolkning, på et område som er litt større enn Rogaland i areal. Folksomt med andre ord.

Vi tilbrakte 2 dager i Osaka og fikk med oss noen av de mest kjente stedene: 

Osaka Castle
Konstrast


En veldig stor stein i muren til slottet.

Osaka Castle



(Det må innrømmes at dette slottet slår Sendai Castle Site langt ned i støvlene…) 

Dotonbori 

Bevegende kjempekrabbe


Den ikoniske glico mannen


Shinsekai

Dendentown 

Vi fant tidenes butikk
Nintendo-himmelen

Jeg fikk tak i en resirkulert gameboy pocket, samt et fint utvalg av barndommens favorittspill.
(PS: Hva er ditt beste minne med oldtidens spillkonsoller?)

Vi ruslet ellers litt rundt og fant som vanlig morsomme/ interessante /rare ting å knipse bilder av.

Shotto pointo i storm.

En ganske bokstavelig maskot for "Izakaya Baby". (Izakaya = japansk bar).

Happy smiley cat!

Vi fant en knallgod kinarestaurant.

Creepy UFO-catcher

Bestilte en kaffe og fikk den servert i et ølkrus toppet med cornflakes... hmm.

Edamame = grønne soyabønner.


Vi fikk også med oss okonomiyaki, som er en slags omelett/pannekake, hovedsakelig bestående av egg, kål, div grønnsaker og kjøtt eller sjømat etter ønske. 
Vi fikk heldigvis litt hjelp med stekingen.

Nam.
 
Etter 2 dager i Osaka dro vi på dagstur til Nara for å hilse på rådyrene og kjempebuddhaen (Daibutsu).

Daibutsu
Rådyrene var utrolig vante til folk og trasket rundt omkring i parken, mellom alle elevene på klassetur, på jakt etter mat.


På vei opp til tempelet med kjempebuddhaen klarte et nysgjerrig og glupsk rådyr å lukte seg frem til kartet jeg hadde i lommen, og før jeg visste ordet av det var kartet tygd og fordøyd. Til alle dere dyrevernere der ute: Jeg prøvde ganske hardt å dra kartet ut av munnen på dyret, men til ingen nytte.





 På tross av at jeg ikke lenger hadde noe kart til å vise oss veien, (grrr) fant vi frem til Todaiji-tempelet, som har verdens største bronse-buddha.

Mindre tempel på vei til Todaiji






Påminnelse om at rådyrene faktisk er ville dyr, og kan mange av de samme triksene som Slowpoke på level 22.


David viser frem sine vakre legger.

Todaiji (= Great East Temple)


Det var fullt av skoleelever på klassetur.
I en av tempelets tresøyler var det laget et hull som er likt størrelsen til daibutsu'ens nesebor. Hvis man klarer å krype gjennom hullet skal man etter legenden nå opplysthet i sitt neste liv.




Dagen etter turen til Nara dro vi til Kobe på enda en dagstur.
Med hjelp fra en veldig hyggelig jente i hotellresepsjonen klarte vi kvelden før å bestille et bord på Wakkoqu, en av Kobes beste biffrestauranter. Det ble en nydelig matopplevelse og det var virkelig en glede å se hvordan hele kjøttstykket ble brukt. Både kjøtt og fett ble tilberedt på hver sin måte slik at ingenting gikk til spille.









Etter at kobebiffen var nytt, trillet vi rundt i gatene i Kitano og så på europeisk-inspirerte bygninger som bydelen er kjent for.
Den stiligste Starbucksen jeg har sett.

Inne på starbucks


England House

Weathercock House



Denmark House

Japanske bruder har ofte to brudekjoler: en hvit til vielsen og en tradisjonell kimono til festen.

Nydelig hage pyntet til bryllupsfest.
Etter 4 dager med storbyferie, avsluttet vi reisen vår med et opphold på Koyasan, et hellig fjellområde med Japans største buddhistiske gravplass og en hel haug med vakre templer.
Taubane opp til Koyasan. Alt for bratt for vanlig tog.



Vi bodde i et tempel og fikk oppleve buddhistisk tradisjon og mystikk på en helt unik måte. Vi sto opp klokken 6 og fikk være med på morgenritualene som besto av bønn og meditasjon, samt en ildseremoni i et eget tempel.



Etter at morgenbønnen var over, spiste vi frokost og hadde plutselig hele dagen foran oss til å utforske Koyasans vakre templer, skoger, stier og gravlunder.










En litt spesiell gravstøtte.

Et av maaange fargerike templer på Koyasan.

Mindreverdighetskompleks

Tokugawa-mausoleum


Fargespill


David sin nese var like rask som selvutløseren.


Om ettermiddagen fikk vi et lynkurs i esoterisk buddhistisk meditasjonsteknikk, og etter solnedgang gikk vi tur på gravlunden med en munk som fortalte om buddhistisk symbolikk og lære, ispedd litt humor og eventyr.

Etter en dag med buddhistisk mystikk og et par myggstikk, avsluttet vi på ekte japansk vis: med et godt, varmt bad. Aah.
Yukata ble brukt til og fra badet.

Vi sto over "sweet moment to your body" denne gangen.

Middag ble servert på rommet av vennlig munk.

... og nytt på gulvet.

Hjemturen kom så alt for brått, og plutselig måtte vi forlate Koyasan, dette frodige, fredfylte og fortryllende fjellet.

På vei til flyplassen kunne vi i alle fall trøste oss med en tur på det kuleste flytoget ever.
boom!

Wiiiiiiiiiii! :D