Kansai

Da Peach Airlines kunne tilby billige flybilletter på sommersalg fikk vi plutselig en god unnskyldning til å se mer av dette vakre landet. Siden den eneste flyvningen med Peach fra Sendai går til Kansai International Airport, bestemte vi oss raskt for at vår neste destinasjon måtte bli Osaka. Fjerde juni hoppet vi på dette flyet

og ankom Osaka noen få timer senere. Osaka er Japans tredje største by og utgjør sammen med Kyoto og Kobe Keihanshin-området med en populasjon på hele 19 millioner mennesker. Bare sånn for å sette ting litt i perspektiv: I Keihanshin-området bor det tilsvarende 4 ganger Norges befolkning, på et område som er litt større enn Rogaland i areal. Folksomt med andre ord.

Vi tilbrakte 2 dager i Osaka og fikk med oss noen av de mest kjente stedene: 

Osaka Castle

Konstrast

En veldig stor stein i muren til slottet.

Osaka Castle

(Det må innrømmes at dette slottet slår Sendai Castle Site langt ned i støvlene…) 

Dotonbori 

Bevegende kjempekrabbe

Den ikoniske glico mannen

Shinsekai

Dendentown 

Vi fant tidenes butikk

Nintendo-himmelen

Jeg fikk tak i en resirkulert gameboy pocket, samt et fint utvalg av barndommens favorittspill.

(PS: Hva er ditt beste minne med oldtidens spillkonsoller?)

Vi ruslet ellers litt rundt og fant som vanlig morsomme/ interessante /rare ting å knipse bilder av.

Shotto pointo i storm.

En ganske bokstavelig maskot for "Izakaya Baby". (Izakaya = japansk bar).

Happy smiley cat!

Vi fant en knallgod kinarestaurant.

Creepy UFO-catcher

Bestilte en kaffe og fikk den servert i et ølkrus toppet med cornflakes... hmm.

Edamame = grønne soyabønner.

Vi fikk også med oss okonomiyaki, som er en slags omelett/pannekake, hovedsakelig bestående av egg, kål, div grønnsaker og kjøtt eller sjømat etter ønske. 

Vi fikk heldigvis litt hjelp med stekingen.

Nam.

 

Etter 2 dager i Osaka dro vi på dagstur til Nara for å hilse på rådyrene og kjempebuddhaen (Daibutsu).

Daibutsu

Rådyrene var utrolig vante til folk og trasket rundt omkring i parken, mellom alle elevene på klassetur, på jakt etter mat.

På vei opp til tempelet med kjempebuddhaen klarte et nysgjerrig og glupsk rådyr å lukte seg frem til kartet jeg hadde i lommen, og før jeg visste ordet av det var kartet tygd og fordøyd. Til alle dere dyrevernere der ute: Jeg prøvde ganske hardt å dra kartet ut av munnen på dyret, men til ingen nytte.

 På tross av at jeg ikke lenger hadde noe kart til å vise oss veien, (grrr) fant vi frem til Todaiji-tempelet, som har verdens største bronse-buddha.

Mindre tempel på vei til Todaiji

Påminnelse om at rådyrene faktisk er ville dyr, og kan mange av de samme triksene som Slowpoke på level 22.

David viser frem sine vakre legger.

Todaiji (= Great East Temple)

Det var fullt av skoleelever på klassetur.

I en av tempelets tresøyler var det laget et hull som er likt størrelsen til daibutsu'ens nesebor. Hvis man klarer å krype gjennom hullet skal man etter legenden nå opplysthet i sitt neste liv.

Dagen etter turen til Nara dro vi til Kobe på enda en dagstur.

Med hjelp fra en veldig hyggelig jente i hotellresepsjonen klarte vi kvelden før å bestille et bord på Wakkoqu, en av Kobes beste biffrestauranter. Det ble en nydelig matopplevelse og det var virkelig en glede å se hvordan hele kjøttstykket ble brukt. Både kjøtt og fett ble tilberedt på hver sin måte slik at ingenting gikk til spille.

Etter at kobebiffen var nytt, trillet vi rundt i gatene i Kitano og så på europeisk-inspirerte bygninger som bydelen er kjent for.

Den stiligste Starbucksen jeg har sett.

Inne på starbucks

England House

Weathercock House

Denmark House

Japanske bruder har ofte to brudekjoler: en hvit til vielsen og en tradisjonell kimono til festen.

Nydelig hage pyntet til bryllupsfest.

Etter 4 dager med storbyferie, avsluttet vi reisen vår med et opphold på Koyasan, et hellig fjellområde med Japans største buddhistiske gravplass og en hel haug med vakre templer.

Taubane opp til Koyasan. Alt for bratt for vanlig tog.

Vi bodde i et tempel og fikk oppleve buddhistisk tradisjon og mystikk på en helt unik måte. Vi sto opp klokken 6 og fikk være med på morgenritualene som besto av bønn og meditasjon, samt en ildseremoni i et eget tempel.

Etter at morgenbønnen var over, spiste vi frokost og hadde plutselig hele dagen foran oss til å utforske Koyasans vakre templer, skoger, stier og gravlunder.

En litt spesiell gravstøtte.

Et av maaange fargerike templer på Koyasan.

Mindreverdighetskompleks

Tokugawa-mausoleum

Fargespill

David sin nese var like rask som selvutløseren.

Om ettermiddagen fikk vi et lynkurs i esoterisk buddhistisk meditasjonsteknikk, og etter solnedgang gikk vi tur på gravlunden med en munk som fortalte om buddhistisk symbolikk og lære, ispedd litt humor og eventyr.

Etter en dag med buddhistisk mystikk og et par myggstikk, avsluttet vi på ekte japansk vis: med et godt, varmt bad. Aah.

Yukata ble brukt til og fra badet.

Vi sto over "sweet moment to your body" denne gangen.

Middag ble servert på rommet av vennlig munk.

... og nytt på gulvet.

Hjemturen kom så alt for brått, og plutselig måtte vi forlate Koyasan, dette frodige, fredfylte og fortryllende fjellet.

På vei til flyplassen kunne vi i alle fall trøste oss med en tur på det kuleste flytoget ever.

boom!

Wiiiiiiiiiii! :D