Jul

Det som overrasket meg med årets julekveld, er hvor koselig vi fikk det selv om vi bare var to. Dagen begynte, tradisjonen tro, med frokost i pysjamas til verdens koseligste film: Tre nøtter til Askepott. De fikk hverandre i år også: yokatta. Davids første møte med den tsjekkoslovakiske, norsk-dubbede filmen fra 70-tallet gikk svært bra, og tradisjonen lever dermed videre. 

Da askepott var ferdig, innså vi at det bare var å sette i gang med lunsjforberedelsene, for å rekke å klemme inn all julen vi hadde planlagt. 

La oss reise tilbake i tid et lite øyeblikk til Lille julaften:

Ny tradisjon ble innført: Pizza og Star Wars (Japansk dubb. «Omae no chichi wa washi da!»)

De hadde ikke Tomtegløgg på “konbini’en” (convience store = conbinience = konbini), så da måtte vi lage selv. Oppskrift: putt alt som lukter jul i en gryte. Kok inn. Kjøl over natten.

Blipp blip, swooooosh (tidsmaskinlyder), så har vi reist tilbake til julaften.

Slik ble resultatet av gløggprosjektet, i kombinasjon med riskokergrøt. 

Advarsel: videre gløggoppskrift vil nok plage noen (gløggconnaisseurer) og glede andre (avholdsmennesker). Oppskrift fortsettelse: Sil ut kryddervann og kok opp sammen med rødvin. Kok lenge. Tilsett mer honning hvis sur. Tilsett enda mer honning hvis fortsatt sur. Og presto. Gløgg. På en måte. Det var selvfølgelig også mandel i grøten, og hvem tror du fikk den?

Ho ho ho!

Hei, vent litt. Ja ja, alle ska få.

Etter lunsj tok vi en tur til butikken (må jo få litt frisk luft) for å kjøpe de siste ingrediensene til julematen. Dessuten var det en helt vanlig arbeidsdag, så alt var åpent. I Japan er 23. desember nasjonal fridag fordi det er keiserens fødselsdag, men julaften og første og andre juledag er helt vanlige arbeidsdager. Vi bestemte oss for å ta fri 24. og 25. for å ha litt juleferie sammen.

Pinnekjøtt kom vi på 8 uker for sent at vi ville lage og ribbe mangler vi essensielt utstyr til, så årets julemiddag ble indrefilet med soppsaus og grønne venner.

Til dessert ble det tradisjonell Kurisumasu keki. 

Seee, en liten nisse på kaken. Hihi.

 David, er du klar for litt kake?

Ja?

Nei? Vente litt kanskje? ok.

Vi tok like greit pakkene først. Julekroken før:

Og etter oppakking:

Yogamatte, julehefter, flanellsengesett, japansk tekanne, toalettveske, håndkle, genser, star wars-modeller, meltykiss-sjokolade. (puh).

Selvutløserhjelp.

Se hva jeg har fått!

David ga meg en tradisjonell japansk støpejernstekanne. Designet er typisk fra naboprefekturen Iwate.

Til slutt hadde vi til og med litt plass til kake. Av en eller annen grunn fulgte det med lys.

Til dere som lurer så er japansk Christmas Cake stort sett en bløtkake med jordbær. Vår trofaste venn "Cooking with dog" har selvfølgelig oppskriften for de som vil prøve seg ;) Vår kake ble kjøpt på Fujisaki (department store: på japansk: depaatå), så det var ekte juksekake. Men god var den i alle fall.

http://www.youtube.com/watch?v=LmLkPBut8nI

 

Så sånn ble vår jul i år.

I kveld er det nyttårsaften og planen er å dra til Hachiman shrine rundt midnatt. Der samles haugevis av folk for å be om et godt nytt år for seg og sine familier. Så drar vi til Tokyo i morgen og tilbringer resten av ferien vår der. Oppdateringer om nyttår og Tokyo kommer i neste innlegg. 

Spørsmål? Kommentar? Oppfordring? Ikke nøl, kom med det! 

 God jul fra oss!

Juleforberedelser

Som dere vet har Sendai vært i julemodus siden første november. Julegrana ble tent…

…og disse «10 spesielle ukene» med jul begynte. 

Derfor skulle man kanskje tro at julestemningen har hatt god tid til å synke inn. 

Jeg har lært noe i år. Jeg har lært hva julestemning er. Jeg tror det er en sånn «du vet ikke hva du har før du mister det»-lærdom. For meg er jul:

Å bake pepperkaker.

Å overlesse juletreet i glitterkongler fra 1993, sylteagurker fra Tyskland og håndmalte julekuler fra Kashmir.

Å våkne av meg selv på julemorgen.

Å ta med dyna og frokost til sofaen.

Å se «Tre nøtter til Askepott» og felle lettrørte tårer når Popelku rir over et snøkledd jorde med sin vakre prins.

Å se på mamma felle minst like lettrørte tårer når Timmy gresshoppe synger.

Tanter og søskenbarn på besøk.

Pinnekjøtt!

Å bære inn risgrøt med den gjemte mandel til spente julegjester.

Å leke «hvem fikk mandelen-Cluedo».

Å knekke nøtter, til hele juleselskapet.  

Å tilby juleselskapet nøtter, uten videre hell.

Å spise nøtter jeg ikke egentlig hadde lyst på selv.

Å vente til tante har begynt å skrelle en appelsin, med alt sølet det innebærer, og med min søteste niese-stemme spørre om hun ikke vil skrelle en til, nå som hun allikevel er i gang?

Å synge «Deilig er jorden» trestemt, (okey da, kanskje bare to- eller en og en halv-stemt).

Julefrokost med alt og alle jeg er glad i.

Men! Nå skal du ikke tro at jeg sitter her i Japan og bare depper over at jeg ikke får pinnekjøtt på julaften. For selv om jul ikke blir Jul med stor «J», så kommer tross alt 24. desember til oss også. Og etter en lengre diskusjon om hvorvidt det hadde vært mulig å lage ribbe i stekepanne, har vi til og med kommet frem til årets julemiddag: Biff.

Hadde vi vært riktig japanske hadde vi forhåndsbestilt Kentucky Fried Chicken (KFC) og spist dette med vennegjengen på julaften. Så hadde vi avsluttet kalaset med tradisjonell (?) Christmas cake. 

Vi har bestemt oss for å droppe KFC men prøve oss på kaka (den gylne middelvei).

I tillegg har vi testet ut risengrynsgrøt i Gohan-chan aka Toshiba-san aka Kawasaki. Vi valgte å prøve oss med den vanlige japanske rundkornete middagsrisen, med det resonnementet at den norske grøtrisen tross alt heter Geisha. Resultatet ble høyt akseptabelt.

Det er litt fint, og litt spesielt, å lage jul selv for første gang. Vi har gått for en høykonsentrert julekrok, heller enn den klassiske «nisser-over-alt»-stilen.

Her er et close-up av juletreet vårt:

Et par bemerkelser er på sin plass: 1. Nei, det er ikke en jule-busk! 2.  Ja, det er lov med Totoro som julepynt, og 3. Ja, det er R2D2 origami.

God jul!

Hverdagen

Så hvordan er egentlig hverdagen i Sendai? 

Jeg står opp ca. klokken 7, dusjer, spiser frokost med min kjære frem til 08:00, sykler av gårde til Katahira campus og ankommer jobb 08:30. Her jobber jeg på et laboratorium som driver med forskning innen materialteknologi, litt på lik linje med noe av det som foregår i Kjemiblokk 2 på kjære NTNU.  

Dette er «South Multidisciplinary Research Laboratory 1». (ps: på folkemunne “tagen”).

  

Etasjeoversikt. Amezawa-labben er i 3. etg.

 

Her inne finnes en rekke laboratorier, og jeg holder til på “Amezawa laboratoriet”. I Japan er det vanlig å oppkalle labben etter professoren som er ansvarlig for arbeidet som skjer der. Det er med andre ord ikke så lett å finne ut hva slags forskning som foregår i en bygning ved å se på etasjeoversikten som henger i entreen i første etasje. 

På denne labben jobber jeg med å forbedre katodemateriale for Litium-ion batterier. Li-ion batterier brukes i mange hverdagslige ting: mobiltelefoner, laptoper, kamera, elektriske verktøy og lignende «små» elektriske apparater. I tillegg har man begynt å bruke disse batteriene i elektriske biler og er derfor interessert i å forbedre kapasitet, ladehastighet og en rekke andre egenskaper ved batteriene slik at de blir mest mulig miljøvennlige og billige. Og det er her vi, og en rekke andre forskningsgrupper, kommer inn i bildet. 

Klokken 08.30 ser kontoret vanligvis slik ut:

I enden av rommet sitter sjefen selv, professor Amezawa og utover i rommet sitter både masterstudenter, phd-kandidater, tekniske assistenter, førsteamanuensis og sekretærer. Alle sitter altså på samme rom. Dette var ganske overraskende for meg da jeg kom hit første dagen, fordi jeg fra NTNU er vant med at alle professorene og andre ansatte har mer eller mindre egne kontorer. Men det er på en måte ganske fint å ha det slik også, fordi det er lett og raskt å spørre noen om hjelp, og det i tillegg blir en ganske sosial tone mellom studentene og professorene. 

For å holde styr på hvem som er hvor har de hengt opp denne nyttige tavlen ved siden av døren til kontoret. 

Her er plassen min:

Som dere kanskje ser har jeg blitt (noe ufrivillig) superfan av både engelsk fotball og det lokale baseballaget… Kan forresten nevne at Sendai sitt baseball lag, Rakuten Eagles (Rakuten Iguru) nettopp vant den japanske baseball serien og derfor er i alle Sendaianeres hjerter. Hjelmen på hylla er der i tilfelle jordskjelv, vulkanutbrudd, godzilla eller andre katastrofesituasjoner skulle oppstå. 

Det finnes mange rykter om at japanere har ganske annerledes arbeidsvaner enn nordmenn. Jeg vil hermed bekrefte disse ryktene. Her er det ikke noe som heter 8 til 4, men heller 9 til 9, (eller hard core: 9 til midnatt). Noen morgener hender det at jeg kommer inn på kontoret og finner noen sovende på sofaen i hjørnet. Da har de som regel tatt en all-nighter og legger seg heller på kontorsofaen sammen med Rilakkuma (relax + kuma som betyr bjørn) og Kiiroitori (side-kick til Rilakkuma, direkte oversatt: gul fugl). Jeg har heldigvis sluppet unna slike ville arbeidstider og holder meg stort sett til 08.30 til 17.15, noe som er en passelig arbeidsdag syns jeg. 

For noen uker siden var utsikten fra 3. etasje slik: 

Til høyre for syklene og motorsyklene i bildet over har vi Katahiras største jidouhanbaiki område (drikkeautomater). Her kan du kjøpe både varme og kalde drikker, i flaske, aluminiumsboks eller pappkopp. Her er det mye rart å velge i: kaffe, te, kakao, varm ingefærøl, royal milk tea (ferdig blandet svart te med melk og sukker), selvfølgelig en haug med grønne teer, juice (appelsin, eple, tomat ++), brus, sportsdrikker og til og med en og annen suppe. I tillegg har jeg sett banankakao, noe jeg må innrømme ikke frister noe særlig…  

Selv om japanere generelt jobber hardt, så er de også flinke til å gå ut sammen for å spise og sosialisere. Dette er noe vi (David og jeg) som nykommere har satt veldig stor pris på.

Her er vi på egen velkomstfest på en moderne japansk restaurant sammen med studenter og professorer fra Amezawa-labben. 

Her er vi hjemme hos Ling-san (kollega) hvor vi koste oss med fantastisk god, hjemmelaget kinesisk mat. Jeg tror Fuje-san (hans kone) må ha laget mat hele dagen! Det var kjempe godt! 

Jeg setter stor pris på kommentarer til innleggene, og håper du har tid til å legge igjen en hilsen/spørsmål/kommentar i feltet under. Du trenger ikke logge på eller ha noen slags konto for å kommentere. Hvis du lurer på noe, eller har lyst å høre mer om noe spesifikt så blir jeg kjempeglad for spørsmål og oppfordringer til innlegg.  :)