Sommeren så langt har vært svært innholdsrik og morsom, på
tross av luftfuktighet på over 9000% og verken airconditioner eller vifte hjemme. Den japanske sommeren er med andre ord mye klammere enn den norske jeg er vant til. Et stort irritasjonsmoment de siste ukene har vært at man blir svett MENS man tørker seg etter å ha vært i
dusjen. Ngh. I tillegg har vi hatt regntid, noe som innebærer en god del regn
(duh) gjerne i form av tyfoner eller skikkelig øsende pøsende tordenvær. Men
ettersom det er 25-35°C tørker klær og sko ganske fort så snart øsingen har
gitt seg.
Frodig og grønt blir det i alle fall i regntiden.
Men selv om det er/har vært regntid (er litt usikker på om
den offisielt er over) har vi hatt mange utrolig flotte dager innimellom også. En
av de første skikkelig fine dagene kom da vi inviterte alle fra Amezawa-laben
til grilling på terrassen hjemme hos oss.
Vi bestemte oss for å lage grillspyd og
barnebursdagsklassikeren pølse i brød for å fore de sultne gjestene våre. Dette
var nemlig en noe forsinket 17. mai feiring, og da må man jo spise minst én
pølse med ketsjup og sennep.
Det ble en del å handle inn ja...
Før...
...og etter. Tada!
Kanpai!
Demonstrasjon
Ling-san hjelper til med grillingen
og en liten brusdagsfeiring.
Hele gjengen på terrassen.
Når grillfesten var over begynte alle å rydde og sortere søppel, og etter noen få minutter så stua slik ut. Japanere kan anbefales som gjester!
Slik så stua ut etter at alle gjestene hadde dratt. Spotless!
I juni ble vi invitert med til Oktoberfest (ja, oktoberfest
i juni, uansett) av vår gode venn Fumiyo. Det var bra stemning og glade
japanere som var litt mer høylytte og utadvendte enn vanlig, noe som var litt
befriende å se.
Fleisch und Sauerkraut.
Live musikk
Livlig stemning
Vi traff også på et par av japansklærerne våre som jobbet
på festivalen.
David, Niwa-sensei og jeg.
Her i Sendai finnes det et ganske stort og aktivt
studentmiljø hvor både utvekslingsstudenter og japanske studenter finner på mye
gøy sammen. Til midtsommersnatt bestemte de svenske studentene (de er det
faktisk en del av her) seg for å arrangere ekte svensk midtsommerfeiring med
maistang, sursild, ringdans og sang.
To hyggelige svensker med foreløpig upyntet maistang i bakgrunnen.
Hjemmelaget sursild
Små grodorna.
Gøy med japansk godteri.
Akkurat nå er Sendai litt ekstra festlig, ettersom det er
Tanabata-festival (七夕祭り). Tanabata feires over hele Japan, og Sendai er kjent
for å ha den største feiringen med fargerike papirdekorasjoner som pryder
gatene i byen. For dere som lurer på hva Tanabata-festivalen egentlig handler
om, så skal jeg prøve meg på en kort forklaring. Tanabata betyr noe sånt som
«Den syvende kveld» og er en feiring av møtet mellom gudene Orihime og
Hikoboshi, elskere som er separerte av melkeveien og som kun møtes en gang
hvert år, på den syvende dagen av den syvende måneden. Det er vanlig å skrive
små lapper med ønsker som man henger opp sammen med dekorasjonene, eller brette
og henge opp origami.
Yamaha musikkbutikkens dekorasjoner
Ønsker for fremtiden ("Bli 120 år gammel og komme i Guiness Rekordbok!")
Alle butikkene hadde egne dekorasjoner.
Vakre origamibokser på snor.
Dekorasjoner til minne om jordskjelvet i 2011.
Yukata og tanabata hører sammen.
Tusenvis av traner.
Når det regner pakkes papirdekorasjonene inn i plast.
Space invaders tanabata-dekorasjoner.
På samfunnshuset, hvor vi lærer japansk, var det en egen
feiring hvor vi fikk prøve yukata (sommerlig kimono), lage tanabata-dekorasjoner
og danse festivaldans.
Sensei-tachi
Tanabata-laging
Dyyyp konsentrasjon
The guys
Spurvedansen
Vi fikk også prøve oss på line-dance i yukata til Norges
svar på Gangnam style, «The Fox», noe som tok absurditetene til nye høyder.
Her er et utdrag fra きつね おどり (=revedansen):
Kvelden før Tanabata var det fyrverkeri, og for å gjøre plass til alle tilskuerene (både lokale og tilreisende) stengte de like greit ned hele hovedveien i nærheten av oppskytningsstedet slik at folk kunne sitte i gatene og nyte utsikten.
Kvelden etter fyrverkeriet gikk vi ut for å spise koreansk grillmat med noen venner fra labben min.
Grilleksperten Hong-san.
Koreansk Bibimbap.
Etter at vi hadde spist oss gode og mette på reimen (kald nudelsuppe) og bibimbap (ris og div grønnsaker) fikk restauranten vi var på besøk. Plutselig kom det et helt orkester inn i den lille restauranten som ikke kan ha vært større enn 20 kvadratmeter, inkludert kjøkken. Etter at de hadde spilt en sang kom eieren med øl til alle og deretter tvintet musikantene videre til naborestauranten hvor jeg antar lignende scenarier utspilte seg.
Før de gikk videre fikk vi heldigvis stoppet dem for å ta et gruppebilde. Ordentlig flott syns jeg at det ble!
