Tunfisken

På søndag dro vi til Coop for å handle inn til middag. Da vi kom til fiskedisken kom det plutselig en fyr trillende på en diger fisk.

Så satte han fra seg fisken og gikk.
"Litt merkelig å selge en hel tunfisk slik som det", tenkte jeg, og tok et par bilder før jeg ruslet videre innover naboreolene. 

Noen få minutter senere så vi at mannen kom tilbake til fisken sin, og begynte å snakke til folk over høyttalersystemet i butikken.

"Kom nærmere, kom nærmere!"

Så la jeg merke til skiltet bak fisken hvor det jeg klarte å lese var:
"Supermarked"
"Tunfisk" og
"Klokken 15".

Dette var spennende, så vi ble stående i ti minutter og fikk med oss filetering av en 47 kg tung tunfisk. Deretter fikk vi smaksprøver skrapt rett ut av fisken med skjei. Utrolig godt. Ferskere sashimi enn det skal du lete lenge etter!

Fra vinter til vår - 冬から春まで。

Tre måneder. Fra midt i januar til midt i april-ish. 

 

For å gjøre bloggen til en mer direkte kanal med oppdateringer om livet i Japan, kommer det her en bildekavalkade som oppsummerer siste kvartal i Sendai. 

Donto-festival på Hachiman shrine i januar.

Fjorårets lykketalismaner brennes på bålet...

... og nye kjøpes i bodene rundt.

Ingen festival uten takoyaki.

Takoyaki = blekksprutballer

David sin nye favoritthatt.

Davids 25-årsdag ble feiret med pizza med potetmos.

Taiko-konsentrasjonsfjes.

Taiko-er-dødsgøy-smil

Stooooor taiko! Weee!

I februar kom snøen. Rekordmye snø.

Det snødekkede fjellet Zao.

Snømonster på Zao.

Snø-Buddha.

Snøløs-Buddha.

Softis på pose. Smak: Banira.

Ohinamatsuri-festival på Sendai International Center med kulturelle smakebiter: blomsterdekor.

Ikebana. Minimalistisk japansk blomsteroppsats.

Jeg fikk prøve kimono!

Forseggjort sløyfe i ryggen.

David lærer seg kunsten å lage te.

Ayyam-i-ha-høytid med bahá'íene i Sendai.

Vi dro på konferanse i Kyoto!

Megasoftis med 5 ulike smaker: sesamfrø, røde bønner, tofu, grønn te og yatsuhashi. De vanlige med andre ord.

Blomstrende plommetre i Arashiyama i Kyoto.

Apepark. *Dotidotidooo!*

Fra et bur fikk vi mate apekattene som levde fritt på toppen av fjellet.

Bambusskog.

Kyogen: Tradisjonelt japansk stumteater. Skjønte ca null.

Flott inngangsbillett til Kinkakuji (Den Gyldne Pagode).

Et fredelig utsnitt i et mylder av turister.

Poster session på KIFEE konferansen i Kyoto.

Mobilpynt. Her hadde de alt fra sushi til pølse...

Tekoppselgeren som snakket både engelsk og tysk i tillegg til japansk.

Trappene over Kyoto station.

Kyomizudera.

På Kyoto station solgte de nydelig obento. Nam.

I mars kom svigers på besøk til Sendai. Bildet er tatt i Matsushima.

Svevestein.

Muskel-David

Papsen

Mamsen

Ramen på Ippudo.

Ja takk, begge deler.

Mystisk reklameplakat.

Fine-David.

"Ser du hvor blå øynene mine er?"

Sushikveld med venner fra Furisuku = furi sukuru = free school = japansk/engelsk språkklubb.

Så kom sakura-sesongen til Sendai.

Katahira-parken.

Katahira

På vei hjem fra jobb.

Mer besøk! Adam og Ida kom til Sendai i påskeferien.

Og mer tromming!

Yeah!

Funaoka

David tar "selfie"...

Soba-restaurant i Funaoka.

Massasjestolavdeling utforskes.

Fine tegninger vandaliseres.

Purikura-fun! (Puri kura = print club = fotobokser).

David: House of the Dead. Dehlia: Pang pang. Dø.

Hanami fest med Amezawa-labben.

To dager etter at Ida og Adam dro fra Sendai kom disse tre på besøk.

Utsikt fra Rinnoji tempelet.

Pappa spiste sushi for første gang.

Med wasabi selvfølgelig...

"Det smaker jo akkurat som reddik og dijon i ett. What's not to like?!"

Mamma var også fornøyd.

Pit stop

Pit stop

Sendai Morning Market

Shiro karubi = supermarmorert biff.

Peace out.