Tiden flyr!

Plutselig var det 2 uker siden siste innlegg. Hjelp som tiden flyr. Etter fire uker i Sendai og ca to uker på jobb har hverdagen sakte men sikkert kommet snikende innpå. Så langt går det meste bra. Jobben er interessant, selv om jeg for øyeblikket er i opplæringsfasen. Gleder meg til arbeidet blir mer fritt og selvstendig.

David trives også og har det foreløpig travlere enn meg. Han har fått beskjed om å støpe en haug med prøver innen fredag som skal sendes til verkstedet fordi verkstedet visstnok er fullbooket det neste halve året… *medfølelsessukk*

Men selv om det er hverdag er det også tid til å dra på eventyr, spesielt i helgene. Så langt har vi fått med oss…

…Sendai Castle! …site. Ååh ja, Sendai Castle site. Altså ikke et slott, men en slottstomt…  Men! Det var veldig fin utsikt og de hadde jo også en kul statue av Date Masamune, grunnleggeren av Sendai (kul fyr, du kan lese om ham her: http://en.wikipedia.org/wiki/Date_Masamune). 

Her er altså restaurerte rester etter Sendai Castle. wow.

Ganske bra utsikt.

Fra høyden kunne vi til og med få øye på Katahira Campus, som er der vi holder til. Vi har kontor i hver vår ende av campus som dere ser.

Date Masamune på sin høye hest. (Legg merke til kul hatt-pynt). (Legg også merke til fugle in action. Blinkskudd av herr Dominikus).

I tillegg til statue og fin utsikt var det også et tempel der oppe, og grønn-te-softis: måtte prøves! (litt spesielt, men verdt et forsøk. Jeg skal lage et eget innlegg en dag om Japanere og grønn te. Det tar helt av!)

Forrige helg var en langhelg i Japan, ettersom mandag var nasjonal helse- og sportsdag. (Kul helligdag, ikke sant?) Så da fikk vi med oss både det ene og det andre.

På lørdagen hadde vi tenkt oss til byen for å handle et par småting, men ble stående på togstasjonen i over en time fordi vi oppdaget en slags dansefestival. 

Her snakker vi skikkelige kostymer og koreografi til popifisert tradisjonell japansk musikk. Det var faktisk overaskende kult og fengende.

Noen hadde paraplyer...

...noen hadde vifter...

...og veldig mange hadde en type rytmeinstrument som de slo i takt med.

 Det fineste med alle opptredenene synes jeg var at det var så mange forskjellige mennesker i samme dansegruppe. Unge og gamle (6 til 60), gutter og jenter. Veldig fint og faktisk litt rørende. 

Lunsj ble spist i 9. etasje med utsikt over Sendai Station og flere danseopptredener.

På veien ned igjen fra lunsj fant David dette:

Jah… Jeg tror han har et nytt favorittsted i Sendai.

 

På søndagen dro vi til Matsushima, en svært vakker og harmonisk plass. Her kommer en liten smakebit, men resten av helgens eventyr kommer i neste post, fordi nå er det leggetid.

Dagens spørsmål: hva er din favoritt pokémon? (David sin er Blastoise).