En uke i Japan

Nå har vi tilbrakt en hel uke i vår nye hjemby, Sendai. Vi har hatt det så travelt at det føles som om det kun har gått et par dager siden vi landet i Tokyo.

De første dagene har fortont seg omtrent slik:

Onsdag: Vi ankom Sendai kl 23.00 og ble hentet på stasjonen av min fremtidige sjef professor Amezawa og min fremtidige kollega professor Nakamura. Gåturen fra togstasjonen til hotel Monterey tok omtrent 10 minutter, noe som viste seg å være akkurat nok tid til å oppdage at professor Amezawa er den mest avslappa og "norske" japaneren jeg har møtt så langt, med andre ord ingen bukking til det kjedsommelige og heller ingen påfølgende "arigatå gåzaimashtaaaaa" ved avskjed.
Hotel Monterey (tror dette navnet er et forsøk på noe fransklydende) viste seg å være et ypperlig valg for vår første natt i en ny og fremmed by. Badet var selvfølgelig utrustet med både badekar og "europeisk toalett" med varme i setet med mer! 

    

Torsdag: Klokken 08:30 ble vi plukket opp av Nakamura-san på hotellet. Deretter fulgte tidenes mest papirkonsumerende dag hittil med besøk til immigrasjonskontoret, Tohoku University International House (vårt nye hjem), universitetet, banken, mobilforhandleren og 100 yen butikken. Av alle stoppene denne dagen var det utrolig nok mobilforhandleren som tok lengst tid. Vi tilbrakte nærmere 3 timer i Yodobashi's støyende lokaler, og endte tilslutt opp med to Disney telefoner, en hvit og en sjokk-rosa (de hadde to igjen på lager...). Gjett hvem som fikk den fineste? :D

Fredag: Startet dagen med å sove leeeeenge. Første natten i ny leilighet og første dagen etter reisen vi kunne sove ut og vrenge av oss jet-lag'en. Resten av dagen gikk med til å finne veien til sentrum med buss, handle diverse nødvendigheter, og finne veien hjem. Dette var utfordrende nok når alt vi hadde å gå etter var et hjemmelaget kart uten spesielt korrekte proporsjoner.

Lørdag: Denne dagen gikk også med til å utforske sentrum, samt utforske nærmiljøet der vi bor. Vi bestemte oss for  å prøve å finne SEIYU Super Market som i følge det noe uproporsjonale kartet så ut til å være et par kilometer unna. Null problem! Saksopplysning: Japan ligger på omtrent samme breddegrad som Sicilia, og følger dermed også middelhavets døgnrytme. Med andre ord: det blir stummende mørkt klokken 18.00. Dette kom litt brått på oss da vi skulle prøve å finne veien hjem igjen klokken 18:30, og bestemte oss for å ta en annen rute enn den vi tok på veien bort: KJEMPE LURT! Etter å ha lallet rundt i mørke trange japanske gater som plutselig svinger og etterlater to stakkarer totalt retningsforvirret, traff vi på en hyggelige dame. Hun kunne ikke engelsk, men forsto at vi lette etter Sanjo International House, og pekte oss mesterlig i riktig retning. Vi fant hjem til slutt (slapp av mamma). Domo arigatå gåzaimashta, Super-hjelpsom-Dame-san!  

Søndag, Mandag, Tirsdag: Og sånn går no dagan (Trønder-tribute). Men! Verdt å nevne: på tirsdag, altså i går, kjøpte vi nye sykler! Klokken 17:45 var alle papirer signert og forsikringer betalt, og vi ble stolte eiere av to fine, flotte kånesykkler, en oransje (min) og en lime-grønn (David sin).  I frykt for å gjenta "suksessen" med å finne veien hjem i mørke en vei vi aldri hadde gått før, bestemte vi oss for å parkere syklene trygt og godt inne på Katahira Campus i sentrum av byen, og heller ta den trygge koselige bussen hjem denne kvelden. 

Onsdag: Idag. Målet for dagen var altså å sykle hjem med to hjelpemidler: et kart som viste deler av veien, og godt mot. Det hele startet godt med en photo shoot av oss og nye sykler, til ære for dere kjære blogg-venner, da en dame stoppet og spurte om hun skulle ta bilde av oss sammen. Ja takk snille damen. (Japanere er utrolig hjelpsomme!) Resultat:

Deretter tråkket vi av gårde fortsatt ved godt mot. På veien fant vi en butikk. Klokken var 17:45 da jeg foreslo for David: "Se! En butikk! La oss gå inn der og handle litt". Handleturen tok omtrent 15 minutter...

Men veien videre i mørke gikk over all forventning! Vi kjente oss delvis igjen, og endte til slutt opp på pizza take away plassen vi hadde sett mange ganger fra bussvinduet. Nå var vi så godt som hjemme! Dette måtte feires! 

Alt i alt en god uke.

Dagens spørsmål: Hva syns dere om de nye, flotte, kule, fresche syklene våre? 

(Jeg har skjønt at spørsmål hører hjemme på slutten av et blogginnlegg. Advarsel: spørsmål kan være ledende)