Tro det eller ei, men forrige helg fikk vi besøk enda en
gang, denne gangen fra nærmeste nabo: Korea! Davids klassekamerat Kim studerer
for øyeblikket der, og oppdaget plutselig at han hadde noen fridager til overs. Derfor hoppet han på et fly til Japan, og tilbrakte et par dager
i Sendai med oss.
Nå har baseball-sesongen startet her i Japan, og siden Kim
er baseball-fan (i alle fall litt) utnyttet vi anledningen til å gå på vår
første baseballkamp noensinne. Dere som
kjenner meg vet at jeg aldri har vært en stor sportsentusiast, og med ganske
lave forventninger var det derfor fint å oppdage at det faktisk var gøy!
Det endte med tap for hjemmelaget, fjorårets
mesterskapsvinnere, men hva gjør vel det når man får se en homerun,
chearleadere, maskoter, får leke med ballonger (som ser ut som sædceller) og spise japansk fastfood?
 |
| High five! Yeah! |
 |
| Gøøy! |
På lørdagen dro vi på tur til Yamadera, et fjelltempel en
times togtur fra Sendai. Som pauseunderholdning på togturen kjøpte Kim «litt»
japansk snacks som vi smakte på. Det var ikke alt som falt helt i smak…
 |
| Wakame: en slags syltet tang. |
 |
| Umeboshi: Ekstremt sure syltede plommer. |
 |
| Umeboshi falt ikke i smak... |
 |
| Hva med druesnop? |
 |
| Ja! Det var goooodt! Wiii! En helt normal reaksjon på at noe er godt. |
Klatreturen opp til tempelet tok bare 15 minutter, og på
toppen ventet både fin utsikt og kvikklunsj!
Da vi
endelig kom oss tilbake til Sendai igjen holdt vi på å dø av sult alle tre, så
da tenkte vi at det var lurt å dra til byens mest populære oksetungerestaurant!
Der måtte vi stå 40 minutter i kø før vi fikk komme inn. Jeg veltet nesten et
par ganger, men det gikk bra. Og det var så sykt verdt det! Se:
Hvis du ikke fikk vann i munnen nå, tror jeg det må være noe
galt med deg.
Søndagen ble tilbrakt i byen i behagelig
rusle-og-se-på-ting-tempo. Vi fant for eksempel et miniakvarium på et av
kjøpesenterene.
 |
| Kanskje en slags hai? |
 |
| Kingler. |
 |
| Ikke akkurat kulerund kulefisk. |
I samme kjøpesenter var det lansering av den nye Rillakkumabamsen, (Rillak + Kuma = Relax + bjørn). Her stilte folk seg i kø for å få lov
til å ta bilde av den nye Rillakkuma og gi den en high five på vei ut av køen.
Helt seriøst. Jeg sto ikke i kø for det. Jeg sto ved siden av køen og tok
bilder av folk i køen istedenfor. Slik så det ut:
Vi var selvfølgelig også innom den obligatoriske purikura’en
for å ta dagens photo shoot. Resultatet ble meget vakkert:
Vi avsluttet dagen med å spise en av mine favorittretter:
shabushabu! Kjøtt og grønsaker i skjønn harmoni.
Men så måtte Kim hjem til Korea. Takk for besøket!
