Besøk fra Norge

Og vips, så var det over en måned siden forrige innlegg. Jeg beklager at jeg ikke er den mest aktive bloggeren i verden, men dere vet hvordan det er; når man har det travelt flyr tiden alt for fort, og plutselig har det gått enda en måned. Nå har vi faktisk vært i Sendai i 6 måneder! What? I know! Det har gått så utrolig fort at det er litt skremmende… Det betyr at vi er omtrent halvveis i vårt japanske eventyr, noe som jo er litt trist. 

I Januar fikk vi besøk av David sine klassekamerater, Mads og Jørgen. De tok seg en velfortjent ferie til Japan etter at prosjektoppgavene var levert, og kom innom oss i Sendai i noen dager.

Jørgen

Mads

Guttene ankom Sendai på torsdagen og dro videre til Nagano tirsdagen etter.

På fredagen ruslet de rundt i byen på egenhånd, ettersom David og jeg var på jobb, men kom innom universitets-campuset vårt for å spise lunsj sammen med oss på ramen-sjappe.

Kvelden tilbraktes på fest med studenter og professorer fra labben min. Vi hadde to gode grunner til å ta en fest: 1. labben hadde besøk av en forsker fra USA. 2. Jeg hadde bursdag!!! :D Jeg fikk velge mat, og da ble det selvfølgelig shabu shabu, en av mine japanske favoritter.

Life-size Chopper bamse jeg fikk fra labben. iiii :D

Det var en veldig hyggelig bursdagsfeiring, og jeg fikk til og med presang fra både labben og våre norske besøkende. Hvis noen lurer, så er den rosa noten en «otamatone», et slags elektrisk en-strenget instrument. Veldig gøy når man spiller selv, ikke fullt så gøy å være publikum.

Min nye rosa Otamatone.

På lørdag gikk vi tur til et av Sendais tydeligste landemerker: en 100 meter høy statue av en buddhistisk gudinne. Det tok oss en drøy time å gå fra den internasjonale studentbyen, hvor vi bor, til statuen.

Da vi kom frem til statuen hadde den dessverre akkurat stengt dørene for dagen, så vi fikk ikke klatret opp trappene på innsiden for å se på utsikten. Vi fikk derimot høre en munk synge en bønn foran statuen, noe som var fint og spesielt. Etter at statuen var behørlig beskuet og fotografert, og fingrene mine var blitt til istapper, dro vi tilbake til sentrum for å spise middag på en kinesisk diner i toppen av Parco-senteret.

Alt var godt!

Søndagen ble tilbrakt sammen med Amezawa-sensei (sjefen min). Etter festen på fredagen inviterte han oss med på tur til en varm kilde (onsen) i området. Vi takket selvfølgelig ja, og ble hentet søndags morgen. I kjent japansk stil ble den forventet korte turen like greit en dagstur rundt omkring i Miyagi (nei, ikke treneren til karate-kid, men navnet på prefekturen vi bor i).  Det ble en interessant tur med første stopp i Matsushima.

       

Så dro vi videre til kystområdet i Miyagi som ble svært hardt rammet av tsunamien i 2011. Det var ganske uvirkelige bilder som møtte oss og det var nok første gangen det gikk opp for meg hva som faktisk skjedde her for bare 3 år siden. 

Før 11.03.2011

Etter 11.03.2011

Store områder ble totalt ruinert og nå, tre år senere, er det meste ryddet bort. Noen få ting er gjenreist, men store områder mot kysten er bare øde slik som dette.

Et par bygninger som ble skylt av sted ligger fortsatt igjen i området, som minnesmerker etter det som skjedde.

Typisk plakat som viser hvor høyt opp vannet kom under oversvømmelsene.

Etter sterke scener dro vi videre til onsen, som det naturlig nok ikke er så mange bilder fra, og til slutt endte vi opp på rullebåndsushirestaurant. 

Mandagen var nasjonal fridag, så vi fikk litt ekstra tid med gjestene våre til å dra på oppdagelsesreise gjennom Sendai.

Mads er flink kjøkkenhjelp.

...men kjøkkenvaskene er litt lave her i Japan...

Home sweet home

Dagens mattenøtt: finn sammenhengen i leilighetsnummereringen...

Naboens kjøkkenhage

Tok bussen til byen

Jørgen fant fine sokker

David fant fin lue.

Ingen kommentar.

Jeg brukte vetoretten på denne...

Selfie

Toit like a toigar

Utsikt fra Sendais 2. høyeste bygg.

Gøøøøy.

Pizza med noori alger. Bare i Japan.

Kakebuffet

Tekken

Taiko no tatsujin: guitar hero i japansk trommeversjon.

Se videoen under så forstår du hvorfor jeg ler...

Plutselig var helgen over og Mads og Jørgen dro for å finne noen andre aper å henge med.

Takk for besøket!