Tre dager etter at vi kom hjem fra Fujisan, dro vi igjen på
tur med gjengen fra Amezawa-labben. Denne gangen dro vi heldigvis ikke like
langt, og med et mye mer avslappende mål i sikte: stillesittende observasjon av
blomsterild som japanerene så vakkert kaller det. Eller fyrverkeri om du vil.
Sommer i Japan er fyrverkerisesong, og du vil daglig kunne
finne relativt imponerende fyrverkeri rundt omkring i landet. Det største
fyrverkeriet i Sendai vi fikk med oss ble sendt opp i forbindelse med tanabata-festivalen som jeg skrev om i et tidligere innlegg. På landsbasis er imidlertid
tanabata-fyrverkeriet i Sendai for småtteri å regne. Det finnes nemlig flere
store, årlige oppskytninger, av hvilke én finner sted i den lille byen Omagari,
i Akita-prefekturen nord for Sendai. Omagari-fyrverkeriet sies å være et av de
tre beste i hele Japan, selv om noen også mener at det er det beste.
Omagari er en bitteliten landsby, med et innbyggertall på ca 40 000 (altså omtrent på størrelse med Haugesund), og er årlig vertskap for
Japans (kanskje) største fyrverkerikonkurranse hvor det kommer nærmere én
million tilskuere. Jah. Og så skal jo alle sammen hjem etter at det er ferdig også
da, fordi det er jo bare 40 000 av tilskuerene som bor der liksom. Med
andre ord: trafikkaos fra en varm og ubehagelig plass hvor en fyr med sånn stor
gaffel sitter og hvor det ikke finnes noen snøballer. Sjefen min, som dro dit
for noen år tilbake, fortalte oss før vi dro om tredobbel kjøretid på tilbaketuren
uten toalettmuligheter og med gjennomsnittshastighet på 10 km/t de første par
timene.*grøss*
Derfor tenkte vi at det var en god ide å parkere bilen i Kitakami,
en større by noen kilometer fra Omagari, og deretter ta tog til og fra
fyrverkeriet for å unngå det verste trafikkaoset på tilbaketuren.
Vi stoppet i Kitakami for å spise lunsj og bestemte oss for
å prøve en kjent yakisoba-plass (=stekte nudler). Jeg angrer ikke.
Etter lunsj hoppet vi på toget til Omagari og kom fram i god
tid før fyrverkeriet skulle begynne kl 17. Siden vi hadde god tid, stoppet vi
for å kjøpe is fra en Babahera (=bestemor med skje) som solgte iskrem formet som blomster, et typisk syn i Akita-prefekturen fikk jeg vite.
ババヘラ
mmmm :)
Som vanlig var det en hel haug med boder som solgte all
slags japansk gatemat. Her fant vi mye morsomt, men det kuleste jeg så må ha
vært den såkalte «tornado potato».
トルネードポテト = Tornado Potato!
Masseproduksjon av okonomiyaki
Ferdig
stekt okonomiyaki toppes med saus, majones og syltet ingefær (rød).
Utsiktsområdet var virkelig digert, og ganske folksomt da vi
kom fram. Heldigvis klarte vi å finne en fin sitteplass i gratisområdet. Etter
et par timer med venting, kortspill og døsing, begynte første runde med
fyrverkeri mens det enda var lyst.
Risåker på veien.
Ris
ゲロゲロ
Vi spilte den japanske versjonen av "President"
Konyaku med ferskensmak. Dødelig for liten, dødelig for stor.
Dagfyrverkeri
Etter en halvtime med fargerikt dagfyrverkeri, ventet vi i
skumringen på at hovedkonkurransen skulle begynne klokke 19.
Med to
varselsraketter fikk vi vite at oppskytningen skulle begynne og deretter var
det klart for over to timer med kontinuerlig fyrverkeri.
Det var en utrolig imponerende
oppvisning med musikk til, og jeg fikk se mange typer fyrverkeri jeg aldri
hadde sett før. Vi filmet noen av nummerene og finalen var satt til Boléro
av Maurice Ravel, et passende stykke til den rolige, japanske fyrverkeristilen.
