Hverdagen

Så hvordan er egentlig hverdagen i Sendai? 

Jeg står opp ca. klokken 7, dusjer, spiser frokost med min kjære frem til 08:00, sykler av gårde til Katahira campus og ankommer jobb 08:30. Her jobber jeg på et laboratorium som driver med forskning innen materialteknologi, litt på lik linje med noe av det som foregår i Kjemiblokk 2 på kjære NTNU.  

Dette er «South Multidisciplinary Research Laboratory 1». (ps: på folkemunne “tagen”).

  

Etasjeoversikt. Amezawa-labben er i 3. etg.

 

Her inne finnes en rekke laboratorier, og jeg holder til på “Amezawa laboratoriet”. I Japan er det vanlig å oppkalle labben etter professoren som er ansvarlig for arbeidet som skjer der. Det er med andre ord ikke så lett å finne ut hva slags forskning som foregår i en bygning ved å se på etasjeoversikten som henger i entreen i første etasje. 

På denne labben jobber jeg med å forbedre katodemateriale for Litium-ion batterier. Li-ion batterier brukes i mange hverdagslige ting: mobiltelefoner, laptoper, kamera, elektriske verktøy og lignende «små» elektriske apparater. I tillegg har man begynt å bruke disse batteriene i elektriske biler og er derfor interessert i å forbedre kapasitet, ladehastighet og en rekke andre egenskaper ved batteriene slik at de blir mest mulig miljøvennlige og billige. Og det er her vi, og en rekke andre forskningsgrupper, kommer inn i bildet. 

Klokken 08.30 ser kontoret vanligvis slik ut:

I enden av rommet sitter sjefen selv, professor Amezawa og utover i rommet sitter både masterstudenter, phd-kandidater, tekniske assistenter, førsteamanuensis og sekretærer. Alle sitter altså på samme rom. Dette var ganske overraskende for meg da jeg kom hit første dagen, fordi jeg fra NTNU er vant med at alle professorene og andre ansatte har mer eller mindre egne kontorer. Men det er på en måte ganske fint å ha det slik også, fordi det er lett og raskt å spørre noen om hjelp, og det i tillegg blir en ganske sosial tone mellom studentene og professorene. 

For å holde styr på hvem som er hvor har de hengt opp denne nyttige tavlen ved siden av døren til kontoret. 

Her er plassen min:

Som dere kanskje ser har jeg blitt (noe ufrivillig) superfan av både engelsk fotball og det lokale baseballaget… Kan forresten nevne at Sendai sitt baseball lag, Rakuten Eagles (Rakuten Iguru) nettopp vant den japanske baseball serien og derfor er i alle Sendaianeres hjerter. Hjelmen på hylla er der i tilfelle jordskjelv, vulkanutbrudd, godzilla eller andre katastrofesituasjoner skulle oppstå. 

Det finnes mange rykter om at japanere har ganske annerledes arbeidsvaner enn nordmenn. Jeg vil hermed bekrefte disse ryktene. Her er det ikke noe som heter 8 til 4, men heller 9 til 9, (eller hard core: 9 til midnatt). Noen morgener hender det at jeg kommer inn på kontoret og finner noen sovende på sofaen i hjørnet. Da har de som regel tatt en all-nighter og legger seg heller på kontorsofaen sammen med Rilakkuma (relax + kuma som betyr bjørn) og Kiiroitori (side-kick til Rilakkuma, direkte oversatt: gul fugl). Jeg har heldigvis sluppet unna slike ville arbeidstider og holder meg stort sett til 08.30 til 17.15, noe som er en passelig arbeidsdag syns jeg. 

For noen uker siden var utsikten fra 3. etasje slik: 

Til høyre for syklene og motorsyklene i bildet over har vi Katahiras største jidouhanbaiki område (drikkeautomater). Her kan du kjøpe både varme og kalde drikker, i flaske, aluminiumsboks eller pappkopp. Her er det mye rart å velge i: kaffe, te, kakao, varm ingefærøl, royal milk tea (ferdig blandet svart te med melk og sukker), selvfølgelig en haug med grønne teer, juice (appelsin, eple, tomat ++), brus, sportsdrikker og til og med en og annen suppe. I tillegg har jeg sett banankakao, noe jeg må innrømme ikke frister noe særlig…  

Selv om japanere generelt jobber hardt, så er de også flinke til å gå ut sammen for å spise og sosialisere. Dette er noe vi (David og jeg) som nykommere har satt veldig stor pris på.

Her er vi på egen velkomstfest på en moderne japansk restaurant sammen med studenter og professorer fra Amezawa-labben. 

Her er vi hjemme hos Ling-san (kollega) hvor vi koste oss med fantastisk god, hjemmelaget kinesisk mat. Jeg tror Fuje-san (hans kone) må ha laget mat hele dagen! Det var kjempe godt! 

Jeg setter stor pris på kommentarer til innleggene, og håper du har tid til å legge igjen en hilsen/spørsmål/kommentar i feltet under. Du trenger ikke logge på eller ha noen slags konto for å kommentere. Hvis du lurer på noe, eller har lyst å høre mer om noe spesifikt så blir jeg kjempeglad for spørsmål og oppfordringer til innlegg.  :)