あけまして おめでとう ございます!
Godt nytt år!
De siste ukene har vært travle og blogging
har dermed blitt nedprioritert. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?
Nyttårsaften i Sendai var ganske stille, sammenlignet med norske
tradisjoner med fyrverkeri og fest. I Japan er nyttårsferien tid for tradisjonsrik mat, utflukt til nærmeste onsen (varm
kilde) og kvalitetstid med familien. Men selv om byen generelt er stille og
fredelig på nyttårsaften er det mye liv og røre på templene. Mange familier
drar til et tempel på selve nyttårsaften og så snart det nye året ringes inn
(eller trommes inn slik tradisjonen er her) kan man si sin nyttårsbønn, og
ønske hverandre godt nytt år.
Slik ser Hachiman shrine ut to minutter inn i det nye året. En
lang kø av mennesker står tålmodig og venter på å få komme helt frem til
tempelet for å ofre en sum penger (gjerne 5 yen fordi denne mynten symboliserer
hell og nye bekjentskaper), ringe i bjellene som henger i taket, bukke to
ganger, klappe to ganger, be, bukke igjen og forlate køen. Etter at
nyttårsbønnen er bedt, er det vanlig å kjøpe forskjellige typer lykkeamuletter
eller små dikt og visdomsord som kanskje kan inspirere deg i året som kommer.
Her er en liten videosnutt av nyttårsaften 2013 ved slaget tolv.
Etter nyttårsbønnen beveger man seg nedover trappene som for
anledningen er fylt av boder som selger alt mulig rart. Det selges pølser,
grillspyd, sukkerspinn, kandiserte epler, frukt med sjokoladetrekk, lapper med
rødebønner inni (anpan) blekksprutballer (takoyaki), overkokt ris på pinne med
soyasaus på (ikke spesielt godt, trodde det var fiskekake…), leker,
mobildeksler, og en hel haug med andre
ting.
Pølsepinne |
Takoyaki |
Sjokoladebanan. |
Namme namme grillspyd |
Ikke fullt så namme risklatt på pinne... |
Når det ikke er nyttårsfeiring er tempelet roligere og elleve av
15 bjeller har fri.
Bakdøren |
Under taket er Hachiman dekorert i flotte farger og mønster.
|
Hovedinngangen |
Mer om turen til Tokyo kommer senere.
Dagens spørsmål: så du Thomastoget?